fredag 28. januar 2011

Om valper og ulver og filmer og bøker.

Jakten på dyktige folk er i gang. Ulf Gråbein er nå i ferd med å bli 3D-figur, i en konkurranse mellom studentene på 3D design og animasjons-linja på Noroff Instituttet i Kristiansand. Innlevering er mandag, og forhåpentligvis får du se det beste resultatet her neste gang. Det er ellers karakterene i teaser-traileren jeg selv også jobber med om dagen. Ulf selv. Elgen. En sau og en stær.
Dette, og storyboards. Storyboards er, hvis du ikke er helt inne i begrepene, en slags tegneserie som viser handlingen i en film.
Her er storyboards på de første sekundene av den kommende teaseren. Stæren kommer ikke til å få glorie - det er bare for at den skal synes i den mørke svart/hvitt-skogen. Og hvilket språk tittelen blir på er ikke spikret.
Igjen: Husk at du kan klikke på bildene for å se dem større.
Blyanttegning av scenen hvor teaseren skal filmes - helt uten klipp. Hadde dette vært live-action, ville vi filmet fra en tralle dratt fram og tilbake på skinner, og prinsippet er fremdeles det samme. En vannrett kameraføring langs hele scenen. Hvordan bakgrunnen blir så du et eksempel på forrige gang.
EN LITEN FORHISTORIE, DEL 3: GUNVALD & LAUSVALPENE.
Tilbake i min fødeby Arendal begynner bildene i hodet av Ulf Gråbein og de andre igjen å bevege på seg. Kanskje det er film det skal bli? Eller TV-serie? Eller kanskje i det minste en kortfilm?... Eller skal jeg vende tilbake til den originale idèen om en barnebok? En serie barnebøker?

Uansett, universet og karakterene må utvikles videre. Dessuten hadde det vært hyggelig å tjene litt penger på dyrene mine. For å overleve har jeg vendt tilbake til min "dagjobb" - livnærte meg delvis som kokk i mange år - men vil selvsagt helst fylle dagene med så mye tegning og skriving som mulig.
En noe uferdig Ulf Gråbein hjelper til med kursvirksomheten.
Etter et vellykket samarbeid om tegneseriekurs for ungdomsskoleelever, foreslås en promo-tegneserie for Arendal Bibliotek, ment å lokke de yngre til biblioteket. Hovedkarakterene er også med i Byulven, og i den endelige film/bok-historien - Gunvald Kjøter og Lausvalpene. Den nye serien ble sluppet i et eget lite hefte høsten 2007.

fredag 21. januar 2011

En erting.

Forrige uke lovet jeg å snakke om teaseren det jobbes med, og man skal da prøve og holde det man lover, så sant det lar seg gjøre, og det gjør det.

Utfordringene når jeg skulle skrive teaseren var flere. For det første måtte den, av internasjonale enkelthetsgrunner, ikke inneholde dialog. Filmmanuset er fullt av dialog, og har du lest tegneseriene mine kommer dette neppe som noen overraskelse.
... Men det er ikke alltid dialog fører fram. Fra Pia Zawa og Mysteriet Med Den Smilende Dødsmasken, Dagbladet 2000. Inspirasjon til tittelen kommer fra barndommens Hardyguttene og Frøken Detektiv.
Dessuten skal mini-filmen inneholde essensen i historien, og være representativ for langfilmens endelige utseende. Den må ikke koste mye, og kan derfor ikke inneholde mange scener og klipp, men den må holde internasjonal kvalitet. Ingen "bra til å være norsk"-greie. Og den skal være på maks tretti sekunder. Heldigvis er teaseren så elskverdig at den materialiserer seg på en skisseblokk i romjula.
 I begynnelsen av denne uka klikket looken på plass også - vær aldri redd for å diskutere med gode venner, særlig de som tør og kan gi konstruktiv kritikk - og jeg tror den vil skille seg ut. Teknikken er en miks av moderne 3d-animasjon og metoder som har eksistert siden stumfilmens tid, ja, faktisk enda lenger. Dette kunne fort bli teknisk, og jeg vil heller ikke røpe for mye enda, men denne måten å lage filmen på vil redusere budsjettet betraktelig. Og alt som reduserer budsjettet gjør naturligvis prosjektet mer gjennomførbart. Den medfører også at jeg må jobbe mer "hands-on" med filmbildene selv. Ingen ueffen løsning, altså.

Ellers hadde jeg et møte på onsdag med folk som snakker samme språk som meg, og som kan ha gitt prosjektet et nytt byks fremover. Mer om det neste uke.

Detalj fra Villmarka, blyanttegning og omtrent slik ting vil se ut på film. Husk at du kan klikke på bildene for å se dem større.
EN LITEN FORHISTORIE, DEL 2: BYULVEN.

 Allerede før slippet av Hinsides Et Reisebrev, februar 2006, flyttet jeg til skogs for andre gang i mitt liv. Fra Tøyen i Oslo til Risdal i Froland. Befolkningen i bygda økte med ti prosent når jeg registrerte flytting dit. Slike kontraster kan fort bli kreative spark man trenger, og ulven som må bli flyktning i byen uler nok en gang lydløst i det fjerne.

Mens jeg fremdeles bodde i Oslo snakket jeg ofte med tegneseriekollega Tore Strand Olsen om et samarbeid, og nå kommer tilbudet om å være med på en tegneserieantologi han er redaktør for. Nesten øyeblikkelig svitsjer Den Siste Ulven fra barnebok til tegneserie.
Tidlige skisser av Ulf Gråbein, og slik han til slutt så ut i sin første tegneserie Byulven. Mye har endret seg siden i Ulfs utseende, og hans livrett og erkefiende Elgen er blitt både større og skumlere - som du kan se i bildet fra Ulveblues-serien  nedenfor (Agderposten 2008).
Ting har skjedd etter dette også, forresten. Her har fremdeles Ulf antydning til klør på sine noe mindre føtter, men har siden fått pedikyr.
Hovedproblemet nå er, som så ofte før og senere, plassmangel. Jeg har ingen mulighet til å fortelle hele historien på de ti sidene til rådighet. Jeg bestemmer meg for å fokusere på en av de mest dramatiske delene, hvor Ulf Gråbein forlater det vante livet i Villmarka for selskapet av en flokk løse bikkjer i Byen.
Kato, Trine og Lukas fra Lausvalpene, junioravdelingen av Lausbikkjene.
 Tore S. og jeg blir enige om at jeg skal skissere opp serien, han skal rentegne, tusje og tekste den, og så får jeg sidene tilbake for fargelegging. Det er spennende å se tegningene sine ta en litt annen retning enn din egen strek ville tatt dem. I motsetning til i mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med er slike samarbeid uvanlige her i Norge, sa jeg, og hørtes et øyeblikk ut som en politiker.
Røff blyantskisse og ferdig side. Dyrene her er fremdeles med i Ulveblues, noen i ganske så endrede versjoner. Du finner de fleste nedenfor.

Fra venstre med klokka: Bjørn Bjørn, Ulf Gråbein, Reidar Rødrev, Bertil Masketryne, Elgen, Berner Bever, Gunnar Gaupe, Herr Nøttesværingen (leder den beryktede Ekornmafiaen), og Ofelia Oter.
 Boka Propell med historien Byulven, Ulf Gråbeins første møte med offentligheten, slippes på den legendariske Tronsmo Bokhandel i oktober 2006. Blant andre medvirkende i denne utgivelsen fra Egmont er Knut Nærum, Flu Hartberg og Bjørn Ousland.
 Coveret er av Tore Strand Olsen og meg selv.
Det får være nok, dette kalles tross alt blogg, ikke blok. Kommentarer og spørsmål settes pris på - jeg lover å svare - og liker du det du ser, spre gjerne det gode budskap til Facebook-venner og lignende. En Facebook-side på prosjektet kommer også om litt. Takk for oppmerksomheten, snakkes til fredag.

lørdag 15. januar 2011

Den siste ulven.


Godt nyttår, og velkommen til Prosjekt Ulveblues, som du her vil kunne følge -  i tekst, foto, skisser, tegninger og video - mot diverse mål. Alle fryktelig langt borte for øyeblikket. Et TV-spill. En bok. Og først og fremst - en film. Jada, svære mål, jeg vet, så skulle prosjektet gå opp i flammer vil du ha sete på første rad. Men det er ingen grunn til å finne frem asbestdressen riktig enda...

Akkurat nå arbeides det for fullt med manus og produksjonstegninger til en kort trailer, en teaser, som blant annet skal benyttes til å skaffe investorer til prosjektet. Mer om dette neste uke.


EN LITEN FORHISTORIE, DEL 1: MÅNEGARM.

Ulf Gråbein har hovedrollen i Ulveblues, og som ulv føler han seg meget utryddningstruet. Jeg er ikke sikker på hvor Ulf kom fra, men han dukket først opp i hodet mitt en gang på slutten av nitti-tallet. Jeg hadde en tittel - Den Siste Ulven - hvor hovedkarakteren var den siste av sitt slag utenfor dyreparkene. Et ålreit opplegg for en barnebok syntes jeg, men snart druknet den ensomme ulven i andre prosjekter, og det skulle gå flere år før han besøkte skallen min igjen. Det var under arbeidet med første bok i serien Hinsides Et Reisebrev.
Fra Hinsides Nr. 1, utgitt av Seriehuset i 2006. Dessverre tok forlaget kvelden før det ble flere bøker.
Hinsides dreier seg om en tur i dødsriket, guidet av et merkelig, grønt vesen kalt Froskemannen. På reisen blir han gjest hos en voksen Rødhette, og ektemannen hennes Månegarm - en diger ulv med opprinnelse i norrøn mytologi. I serien kalles han også Den Evig Sultne, et passende navn siden det er meningen han skal spise månen når Ragnarok, verdens undergang, kommer. I Månegarms hus har alle mareritt hver natt, og Froskemannen har et hvor han blir den siste ulven, levende sulten og ensom i New Yorks gater.
Bildet av ulven i byen hadde opprinnelse i en stakkarslig, skinnmager bikkje sett i rushtrafikken i Miami i '98. Dersom kameraet med bildene herfra ikke hadde blitt stjålet en uke senere i Mexico, ville kanskje denne scenen inneholdt palmer. Eller ikke.
Jeg kom aldri langt nok i serien til å avsløre dette, men i denne inkarnasjonen var den andre ulven Månegarms lenge savnede bror, Skoll. Ved Ragnarok skal han ete sola. Ingen god idè å delta i spisekonkurranser med disse brødrene, altså.
 Fortsettes neste fredag, som vil bli fast dag for oppdateringer.