fredag 25. februar 2011

Pausemusikk.


Grunnet stor arbeidsmengde og en stram deadline må jeg dessverre la bloggen ligge til neste uke. Men en liten tegneserie skal du allikevel få...

fredag 18. februar 2011

Ut i Virkeligheten.

Første filmmanus er klart. Med første mener jeg at det også må skrives en dreiebok - et manus med alt av kameraføring og klipp et cetera - men, så lenge jeg ikke kan være sikker på at jeg selv får lage den endelige filmen, utsettes dette foreløpig. En annen regissør vil ønske å prege filmen med sitt eget visuelle språk. Dessuten kan det bli endringer når konsulenter og slikt har sett på manuskriptet. Foreløpig er i hvertfall filmen cirka en time og femten minutter. Passelig lengde på en såkalt*) helaftens animasjonsfilm.
Filmmanusets ferdigstillelse feires med fyrverkeri. Okay da, det er fra nyttårsaften.
Nå skrives det for fullt videre på bokversjonen av Ulveblues.

*) Har alltid syntes helaften har vært et dårlig ord. Ikke engang Peter Jacksons overlange King Kong varer hele kvelden - eller aftenen - og det er vel heller ingen andre enn enkelte regissører som ønsker at de skal det. Skjønt, for innbitte Ringenes Herre-fans virker det ikke som filmer kan bli lange nok...

EN LITEN FORHISTORIE, DEL 6: PROSJEKTSTART.
Et TV-spill på Pia Zawa ligger lengst fremme i skallen når jeg beveger meg ut i finansjedienes verden, også kjent som Virkeligheten. Virkeligheten har skjemaer, offentlige kontorer og konsulenter. Skumle ting. Begynner med Nav, Etablerersenteret og Aust Agder Grundersenter, og får mange gode råd. Sitter du med en idè du tror er god, og er så latterlig heldig at du ble født i Norge, husk at mange av disse finansjediene jobber for det offentlige. For deg. Og de deler kunnskapen sin med deg helt gratis. Bruk dem!

Pål Castberg på Grundersenteret setter meg i kontakt med Geir Hammersmark fra Sørlandet Kunnskapspark i Kristiansand. Det har gått litt tid, og jeg er i nå igjen i nagende tvil om Pia Zawa eller Ulf Gråbein skal ha forkjørsrett, men etter et møte i Kunnskapsparken med Geir og Ari Mathiesen har ulven plutselig kommet først i køen. Herfra fokuseres alle krefter på Prosjekt Ulveblues.
Geir på S.K.P. hjelper meg å få klar en fremdriftsplan og et budsjett (fremmedord til nå i min bok), som også blir benyttet i en søknad om et stipend fra Innovasjon Norge. En forutsetning for at fremdriftsplanen skal fungere er at undertegnede overlever i det halve året forprosjektet skal pågå, og det pustes lettet ut flere ganger - gjennom et digert smil - når Art Start-stipendet mottas fra Innovasjon Norge og Aust Agder Fylkeskommune 15. desember 2010.

Prosjekt Ulveblues er offisielt i gang.
Neste uke startes en serie med presentasjon av samtlige karakterer i Ulveblues-universet, stor som liten. Fra møll til elg, om du vil.


Forresten - min engelsktalende blogg, Beyond A Travelogue, oppdateres også ukentlig nå. http://beyondatravelogue.blogspot.com

fredag 11. februar 2011

Limbo med matlukt.

Ikke så mye nytt å komme med denne uka, bortsett fra at manus går fremover. Jeg holder nå på med å nøste sammen trådene på slutten av historien, styre det hele mot en lykkelig slutt. Ja, selv om virkelighetens ulvehistorier sjelden slutter lykkelig, så gjør denne det. Og det er alt jeg har å si om det, foreløpig.

EN LITEN FORHISTORIE, DEL 5: LIMBO.
Det blir mye kokking etter at avisserien går inn. Trenger penger i kassen, og deltidsjobben blir fulltid. Mer enn det, faktisk, som det ofte er på kjøkken, så 2009 suser avsted uten at mye skjer på Ulveblues-fronten. En utstilling av originaltegninger på Cafè Lindvedske i Arendal - i regi av Kunst På Vegg.
Selvportrett med Ulf, 2009.
Et halvhjertet forsøk på å selge konseptet som serieblad. Men stort sett er det kokkingen som krever full kons.
Først utpå våren 2010 er skallen så proppet av tegninger og historier som må ut at jeg deserterer fra kjøkkenet. 12-timers skift lar seg ikke kombinere med mye annet. Ikke lenge etter kommer et tilbud fra Oxicomics om å gi ut Pia Zawa, serien jeg har drevet lengst med, på iPhone.

Fra historien KRIM, Pia Zawa nummer 1. Først publisert i X9-spesial nummer 2, 1990.
Så nå flytter det universet også inn i skallen igjen, sammen med Ulf Gråbein og kompani. Begynner å bli trangt. Tanken er å gi ut en applikasjon med Ulveblues også, men den idèen skrinlegges snart når de store pengene uteblir fra Eplet.
Ellers skifter fokus mellom en mengde mulige mål innen begge universene, store som små.
 Jeg trenger hjelp til å velge. Og jeg trenger penger. Det er på tide å bevege seg ut i en fremmed og skremmende verden  - verdenen der rådgiverne og finans-jediene ruler...

Forhistorien avsluttes neste fredag.

fredag 4. februar 2011

Lokalt dyreliv.

3d-Ulfen jeg snakket om forrige uke er i skrivende stund ikke helt klar for verden, så du får i stedet resten av storyboardene til teaseren.
Selv om jeg neppe kan kalles objektiv i ulvesaken, har jeg i det minste gjort sauene søte. Går an å elske ulv uten å hate sauer, faktisk. Sauebønder også. Ulvejegere blir det dessverre verre med...
 Ellers har jeg nesa dypt i filmmanuset om dagen og du skal få en bitteliten piece av det også. Og, siden dette er en av scenene jeg allerede har begynt å illustrere, skal du få lese om første gang vi møter Ekornmafiaen.
Mosesklia, int.
En lang og kronglete grotte strekker seg ut foran Gunnar Gaupe, som suser nedover en sti dekket av glatt, grønn mose. Tre ekorn er på vei langs en bro over stien, bærende på noen storfuglegg.
Gunvald (voice-over): På vei gjennom Mosesklia passerte Gunnar tre medlemmer av den beryktede Ekornmafiaen ute på rov. Ekorn er stort sett hyggelige folk, men de har ikke et ærlig bein i kroppen.
Gunnar farer forbi under ekornene.
Gunnar: God natt!
Ekorn 1: Eh, god natt.
Og så er Gunnar langt av sted.
Ekorn 2: Hvem var det?
Ekorn 1: Gunnar Gaupe, tror jeg.
Ekorn 2: En gaupe som sklir? Utrolig!
Ekorn 3: Hørte at oter’n holdt kurs med’n.
Ekorn 2: Og det skulle gjøre det mindre utrolig?
Ekorn 3: Sa jeg det? Sa jeg det, eller?
Over til Gunnar Gaupe igjen, skliende på magen med et stort smil.
Gunvald (voice-over): En gang hadde gaupa selv blitt frastjålet et rådyrlår av en bande ekorngangstere, men han var av den bråsinte, ikke langsinte typen. Langsinte typer blir sjelden sekretær i Optimistforeningen.
Gunnar nærmer seg utgangen av Mosesklia med stor fart.
KLIPP TIL-- 

Og det var det.

Portrett med Ekornmafiaen, 2010.
EN LITEN FORHISTORIE, DEL 4: ULVEBLUES.
Fra artikkel om hvordan man ikke bør oppføre seg under en konsert. Agderposten, 2008.
Vinteren 2008 brukes blant annet til å videreutvikle historien om Ulf Gråbein før han dro til Byen, og dette ender til slutt opp som ensides ukentlige tegneserier i lokalavisa Agderposten. I løpet av denne prosessen skifter også prosjektet navn fra Den Siste Ulven til Ulveblues.
Av og til ble det tatt opp aktuelle, lokale saker i serien - som nedenfor.
I filmmanuset blir seriens surrealisme tonet en del ned.
I løpet av dette året tar også et par andre karakterer fra Ulveblues-universet en tur på egenhånd i den lokale offentligheten.
Stripeserien som nevnes på slutten laget jeg hver natt etter konsertene, ofte med ustø hånd, før den ble lagt ut på Canal Street-weben på morgenen.
Serien går i Agderposten til finanskrisa drar ut pluggen til jul, og nye planer må legges...