Blåmandag.

Den lange helga da Norge sluttet å være en fredelig plett utenfor begivenhetenes sentrum er over. Bomben i Oslo var et sjokk, men kanskje ikke så overraskende - myndighetene har øvd på slike scenarier i årevis. Men ingen hadde drømt om noe lignende massakren på Utøya. Trodd at et slikt monster levde blant oss. Fra de overlevende kommer stadig nye historier om stort heltemot i møte med utenkelig grusomhet.

Jens Stoltenberg har vist seg som både en stor statsmann og en medfølende landsfader disse forferdelige dagene. Jeg glemmer rovdyrsak og oljehunger en stund - akkurat nå er jeg sjeleglad for at statsministeren vår heter Jens.

En annen ting jeg er glad for er at massemorderen ikke var afghaner eller libaneser. Dette ville bygget opp under muslimhatet terroristen selv står for. Men, siden han er en indre fiende, et utskudd med stormannsgalskap blant våre egne, oppnår han det motsatte av hva han selv ønsker i sitt såkalte manifest. Innfødte og nyere nordmenn knyttes nå sammen i en felles sorg, og med en felles fiende. Aldri har vi følt oss norskere.

Ingen Ulf i Dagbladet.

Det ble dessverre med semifinale i Dagbladets seriekonkurranse. Så hva gjør man nå? Vel, man svelger tapet, innser at et prosjekt ikke bare kan ha oppturer, og gratulerer vinneren Magne Taraldsen.

Deretter begynner man å lure på om en series deltakelse i denne konkurransen vil gjøre den uspiselig for en annen avis?... Jeg velger å ikke tro det, men de første femten stripene som ble presentert av Dagbladet vil kanskje bli problematiske. Så her har du dem samlet...

De neste femten stripene er forresten allerede på skisseblokka.

Ulf i Dagbladet.

Akkurat nå ligger Ulf Gråbein på forsiden til dagbladet.no i forbindelse med tegneseriekonkurransen. Ta gjerne turen over og si noen godord - juryen leser det.

Ulv i Danmark.

  Dette har vært en begivenhetsrik uke for Prosjekt Ulveblues. Vi (og vi vil si mine finansjedier i Innoventus og produsentene De Jentene Der AS, som forøvrig er Amanda-nominerte med kortfilmen de har co-produsert - Everything Will Be OK, regi Jonas Matzow Gulbrandsen - den har allerede vunnet Filmkritikerprisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad, pes, lengste setningen), var i Viborg, Danmark, på et seminar arrangert av Cartoon Masters.

Temaet var finansiering av animerte filmer og tv-serier - altså omtrent så midt i blinken man kan komme for vår del. Vi fikk masse info om hvor kronene og euroen finnes, møtte erfarne fagfolk, og bygde ut nettverket vårt med flere kilometer.

Vi besøkte også Viborgs aktive vulkan av kreativitet, The Animation Workshop. Et fantastisk sted, ikke bare på grunn av arbeidet de presterer. Et eksempel på den små-anarkistiske ånden som råder: Det var en elev der som ikke ville betale leia på internatet. Han ble kastet ut av rommet, men fikk lov til å ligge i et enmannstelt på skolegården. Seriøst - han har bodd i det teltet siden oktober.

En kjempetakk går til Innoventus og Sørnorsk Filmsenter som sponset turen. Sistnevnte støttet også nylig prosjektet med 59.000, og vi takker, noe sent, men like dypt for det også.

Under, Ulf Gråbeins medsammensvorne blant menneskedyrene. Sammen med meg er produsentene Marte og Stine, og Geir fra Innoventus. Takk for en kjempetur til både dere og Ranveig, Otto og Ole.

Fotograf: Produsent Frank Mosvold fra KOOL Production AS.

Fikk ikke mye tid til å fly rundt med kamera, men under er noen stemningsbilder tatt utenfor konferansesalen.

 Jada, jeg er glad i ender... Muligens et traume etter barndommens Donald Duck & Co.

Så Hirtshals og ferga og hjem.

 En bra uke må ha en bra avslutning, og for min del ble det som gjest siste kvelden av årets Hovefestival. (Hvis alt går i orden skal jeg tegne karikaturer av artistene backstage neste år.) Avisene har skrevet om det meste denne kvelden, fra Kaizers til Dead Mouse, men har oversett det som etter min mening var rosinen i den berømmelige pølsen - Honningbarna. Jesus Kristiansen! For en energi! For en dyktighet! For en spilleglede! For en uvanlig generøs benyttelse av utropstegn!

Men jeg mener det, gutta må ha blødd ned gitarstrenger siden treårs-alderen, mens de hørte på Clash og Dead Kennedys istedet for Kaptein Sabeltann og Hakkebakkeskogen. Har alltid hatt minst ett bein i pønk/new wave-leiren, og hadde flere gåsehud-øyeblikk på denne aller siste konserten. Jeg er altså nå fan av et band jeg kunne vært bestefaren til.

Kult.

Under, noen bilder fra Honningbarna-gigen av et par gode venner fra London, fotografene Prema og Voytek. Sjekk ut flere av deres vakre visjoner på: visionandphotography.com

Kommer til å roe ned bloggingen litt nå i juli, men dukker nok opp igjen når du minst venter det. I mellomtiden ønsker jeg deg den beste sommeren ever.